Magnus Saur – etter Follo folkehøgskole

Gjennom mine to år på filmlinja på Follo folkehøgskole, et som elev og et som stipendiat, lærte jeg utrolig mye, både om andre mennesker og ikke minst om meg selv. Les hva erfaringen og nettverket som Magnus fikk gjennom disse to årene har bidratt til.

Etter Follo fikk jeg jobb på fabrikk. Der jobbet jeg i nesten to år før jeg innså hvor bortkastet tiden min der var. Jeg hadde ingenting å gjøre på en fabrikk, og selv om det var gode penger å tjene så ønsket jeg å få noe mer ut av hverdagen min. Jeg sa opp jobben og flyttet til Trondheim. Her forsto jeg etter hvert at mine to folkehøgskoleår hadde mye større verdi enn det jeg hadde trodd.

Det tok ikke lange tiden før jeg merket at jeg allerede hadde venner i Trondheim. Flere jeg ble kjent med på Follo bodde der, og gjennom dem fikk jeg fort venner og nye bekjente.

Som arbeidsledig hadde jeg et mål: å få meg nytt arbeid. Til å begynne med søkte jeg på det jeg kunne finne av jobber, men fant fort ut hvis jeg skulle få jobb i Trondheim måtte jeg skille meg ut fra mengden. Det å ha liggende en søknad med CV i en bunke med 100 andre, ville ikke gi meg arbeid. Nye metoder var nødvendig, og jeg begynte å ta kontakt med kjente og ukjente for å finne meg noe å gjøre. Etter mange telefoner og dårlig med positive tilbakemeldinger, kom jeg i kontakt med noen som kjente noen som kjente noen som trengte noen. Da benyttet jeg muligheten og ringte med en gang! Det viste seg at to karer, bare noen år eldre enn meg, hadde startet et firma, et videoproduksjonsselskap kalt Inbovi. De opplevde stor etterspørsel og var overbelastet med alt arbeidet. De trengte noen til å jobbe med postproduksjon på fulltid, og dette var perfekt for meg.

Jeg ikke hadde rørt et klippeprogram på to år, og hadde kun erfaring fra andre program enn det de brukte i Inbovi. Jeg hadde dermed litt å bevise før de kunne gi meg jobben.

Jeg tilbød meg å jobbe en uke gratis for å bevise at jeg kunne lære fort og mestre oppgavene de ga meg. Det gikk heldigvis ikke lang tid før jeg følte meg komfortabel med arbeidsoppgavene, og skjønte at de sene kveldene på Follo, hvor jeg satt og jobbet med ulike oppgaver, nye teknikker og ulike problemstillinger, virkelig hadde lært meg å ikke gi opp når jeg fikk oppgaver jeg i utgangspunktet ikke kunne. Så jeg fikk jobben!

Jeg er nå fast ansatt hos Inbovi, og firmaet seiler virkelig i medvind. Vi har ansatt en fotoansvarlig og flere fotografer, samt ekspandert vårt marked fra Trondheim til å inkludere store deler av Midt-Norge, samt hele Telemark. Vi får gode tilbakemeldinger på produktene vi leverer, og vi får etterspørsler om å gjøre litt andre typer videoproduksjoner! Og det viktigste av alt: Jeg gleder meg til å gå på jobb!

Det at jeg ikke var særlig flink på skolen var grunnen til at jeg trengte et år på folkehøgskole. Og det at jeg gikk på folkehøgskole gjorde meg mer sikker på meg selv og mine ferdigheter. Uansett hva man velger å gjøre med sin egen karriere så er det to ting man ikke kan komme foruten; erfaring og nettverk. Begge to er ting man får på folkehøgskole!