Samspill

Plutselig sitter samspillet! Rytmen får et sug vi ikke har kjent før. Du slipper seg løs – er 100 prosent trygg på det du gjør, og vet at de andre følger på. Spenningene i muskulaturen forsvinner og all konsentrasjon rettes mot instrumentet.   Motstanden i instrumentet opphører og du kan gjøre nesten hva du vil. Alt rundt forsvinner og du lever deg fullstendig inn i øyeblikket og musikken. Du trøkker til litt ekstra og umiddelbart følger de andre på. Alle er lydhøre for hverandres innspill, lydhøre til alle nyansene som skapes, klare til å svare, klare til å følge opp.

Musikalsk samspill kan «ta av». Det er ikke så lett å si hva som skjer og det er ikke så lett å bestemme seg for at det skal skje. Men du må ha en vilje til at det skal skje. Du må ønske at fellesskapet skal lykkes. Du må ønske å spille de andre gode. Du må ønske å sende rytmen, ballen, tonen eller hva det måtte være til din medspiller på en slik måte at det bare er å plassere den like under tverrliggeren – helt ute ved stolpen. Løfte ut det aller beste i hverandre slik at man kan feire det man fikk til. Det gir energi, det gir lyst til å fortsette, til å stå på.

Kanskje er det slik i andre sammenhenger også. Vi trenger alltid de gode pasningene. Er du en god medspiller – er du lagspiller? Av og til må man kanskje spørre seg selv: Ønsker jeg at andre skal lykkes? Hvis svaret blir nei, bør man kanskje vurdere å gjøre noe annet. Hvis svaret er ja: Skal vi spille en låt sammen?